Den pågående pandemien har vært og fortsetter å være krevende for alle som enten jobber eller har barna sine i barnehage. Det er stadig nye endringer i hvordan vi skal forholde oss til hverandre, smittevernanbefalingene kan by på utfordringer knyttet til fravær og for de ansatte sin del er det ofte noe ekstra å tenke. At de ansatte har noe ekstra å tenke på går ikke «ut over» barna, men det kan bidra til at vi innimellom lar tankene gli bort fra den aktiviteten eller samspillet vi er i fordi det er noe vi må huske å gjøre. Dette er noen av utfordringene vi er stilt overfor. Det har imidlertid kommet noe positivt ut av pandemien også. La meg aller først si at dette har vi som jobber i barnehager sagt i mange år uten å bli hørt. Det er på mange måter godt å få det bekreftet både gjennom forskning og foreldres erfaringer at mindre grupper av barn med tett voksenoppfølging slår positivt ut! Barn er roligere og mer konsentrert, de virker mer harmoniske og har mer energi. Det andre som har kommet frem, og spesielt i media, er fokuset på de sårbare barna.
Hvem er de sårbare barna?
De sårbare barna er på langt nær en homogen gruppe barn. Det er barn med og uten diagnoser, med funksjonshemminger av ulik art, de som er utsatt for ulike former for omsorgssvikt og utallige andre. Det kan være barn som har hele sitt sosiale liv i barnehagen fordi familien er i sosioøkonomisk vanskelig situasjon eller de som trenger sine daglige rutiner. Kort sagt vil jeg si at de sårbare barna er alle barn som også på kort sikt har det bedre i barnehagen enn hjemme. Det er barna som er avhengig av barnehagens omsorg og tilbud for å være trygge, for å fortsette utviklingen sin i relasjon med nære, gode voksne som kjenner dem og for å få være i et sosialt fellesskap hvor de er et likeverdig viktig individ.
Ingenting av dette er overraskende for oss som jobber i barnehage. Vi ser hvor viktig vi er for både barn og foreldre hver dag. Vi føler det i magen at vi er viktige for barna. Det som derimot er overraskende er at politikerne plutselig har fått opp øynene for denne gruppen barn og bruker dem mye i kommunikasjonen til hvorfor det er så viktig at barnehager holder oppe. Overraskende, men positivt, dersom de viser at de mener noe med det også etter at pandemien er over. Tilbudet og støtteapparatet til de sårbare barna har blitt kuttet over mange år. PPT, barnevern og mange ulike former for støttetiltak har opplevd å få pengesekken minsket. Hvis det skulle vise seg at fokuset på de sårbare barna ikke er annet enn tomme ord etter at pandemien er over bør politikere og styresmakter skamme seg. De har i tilfelle utnyttet den mest sårbare gruppen barn kun for egen vinning og det er det mest tarvelige man kan gjøre. Dette er en klar oppfordring fra oss som jobber i barnehage om å fortsette fokuset på de sårbare barna etter at pandemien er over!
Forslag til hvordan tilbudet kan styrkes
- Flytt barnehage-, sfo- og skoleansatte fram i vaksinasjonskøen. Det er den enkleste og billigste måten å sørge for at barnehagene kan holde åpne selv om smitten i samfunnet er høy og er på kort sikt det beste alternativet.
- Øk grunnbemanningen i barnehagen. Dersom det er flere ansatte å ta av er det mindre sårbart for barn og voksen når det er møter, sykdom eller andre typer fravær. Fraværet i barnehager er stort hvilket det er mange ulike årsaker til, men INGEN skyldes at vi tåler lite. Tvert imot må du ha høy kapasitet for å jobbe i barnehage, men vi må ofte ta valget mellom hvilke(t) barn som skal prioriteres og det er emosjonelt utmattende fordi det går på tvers av verdiene våre.
- Øk bevilgningene til støtteapparatet rundt barna. Arbeidspresset på de som jobber i barnevern, PPT og andre samarbeidsinstanser er stort. Jeg hørte nylig om en relativt stor by som har 1 pp-rådgiver på alle barnehagene i byen. 1 på 28 barnehager! Hvordan skal den ene kunne yte et godt tilbud? Få flere ansatte med høy kompetanse som kan bidra aktivt også i det daglige arbeidet så vil hverdagen til barna bli så uendelig mye bedre!
Vil ikke dette koste penger? Selvsagt vil det koste penger! Men samfunnsøkonomisk vil det allikevel betale seg både på kort sikt og på lang sikt. Hvorfor? Fordi man vil i stor grad slippe utgifter til oppdekking av fravær dersom man allerede har personene på plass. Er man flere ansatte på jobb er min påstand at færre blir sykmeldt. Faktisk tror jeg at kostnadene samfunnet har i sykemeldinger overstiger kostandene det er ved å ansette flere i barnehagen årlig. På lang sikt mener professor emeritus Arne Holte at dersom man jobber godt og intensivt i barnehager med å forebygge blant annet psykiske lidelser vil hver krone man bruker på et barn spare samfunnet for fem kroner i fremtiden. Det er ikke mye å tenke på, spør du meg!