Det er mange behov og forventninger til de ansatte i barnehagen som med rette stilles av barn og deres foreldre. Noen vil ha varmmat ofte, andre synes det viktigste av alt er at man er på tur – eller i det minste er ute i barnehagen hver dag, uansett vær. Andre foreldre vil protestere på at barna skal ut hvis det er kaldere enn 10 minusgrader. Slik er det når man har barn i barnehagen. Det er imidlertid ett behov som alle barn har uansett av hvilke ønsker og bakgrunn man har, og det er behovet for å kunne knytte seg til en voksen i barnehagen. Ja, de skal skaffe seg venner og de skal få kle seg ut og leke Sabeltann, men dette er underordnet behovet for å skape en trygg og god tilknytning mellom barnet og en voksen.
For å tilrettelegge for utviklingen av denne relasjonen har Monssveen valgt å være en avdelingsdelt barnehage med to avdelinger for 1-2 år og to avdelinger for 3-6 år. Småbarnsavdelingene kan på denne måten lettere tilpasse det pedagogiske tilbudet til barna til enhver tid. Spesielt viktig er dette for barn som nylig har startet i barnehage og som kan oppleve at det er en stor og skummel plass å være uten mamma eller pappa. Med mindre grupper er det enklere for den ansatte å være tilgjengelig for barnet og kunne tone seg inn på det. Med å tone seg inn på barnet mener vi å tolke og forstå hva barnet har behov for akkurat nå, selv om barnet ikke har utviklet annen form for kommunikasjon enn kroppslig og gråt. Når den ansatte er tilstede for barnet og klarer å gi trøst når barnet trenger det, være tilgjengelig for en klem eller blikkontakt når det trenger det eller rulle rundt på gulvet mens de ler sammen. Dette kalles i teorien om trygghetssirkelen å være en trygg base for barnet hvor det kan komme å lade seg før det kaster seg ut i nye eventyr. Betydningen av å skape en god tilknytning for barnet er faktisk potensielt så stor at den kan påvirke utviklingen av hjernen. For å forsterke tilknytningen vil alle barn få tildelt en primærkontakt når de starter i barnehagen. Primærkontakten har et spesielt ansvar for barnet i den første tiden og vil følge barnet tett en periode.
Det er først når den aller første tilknytningen er etablert at vi begynner i det små med ulike typer aktiviteter som å synge sanger som barnet kjenner til, male med hendene (kjempegøy!). Plutselig er vi kommet dit at vi kan trille en tur med se som ikke kan gå enda, eller vi kan gå rett utenfor barnehagen og se på blomster, eller kanskje til og med ta turen til gapahuken eller opp i lavvoen i skogen å se på maurtuer. Det er spennende og skummelt å se en maurtue som er større enn deg selv, men det meste går bra når man holder i en trygg hånd.
Selv om barna gradvis prøver flere aktiviteter vil disse allikevel ikke kunne erstatte den innsatsen som legges ned de første månedene i et ganske langt barnehageliv. Og selv om det noen ganger kanskje kan oppleves for foreldrene at vi «ikke gjør noenting», så er sannheten en helt annen. For det umerkelige vi gjør hver dag mens vi sitter på gulvet setter spor for resten av livet for barnet ditt. Og vi vil alltid holde på denne måten å tenke på, for det er det barnet ditt har behov for.